SolveigsBlog

Romananmeldelse ”Naiv. Super. ” Av: Erlend Loe

2005-12-01T14:00:00.000+01:00

Denne boka handler om en mann som nettopp har fylt 25 år. Han bor i en by, hos broren sin. Navnet på byen er ikke nevnt. Grunnen til at han bor hos broren sin er at broren har dratt til Amerika på i jobbsammenheng, og hovedpersonen har fått lov å bo der mens broren er borte. Videre i boka forteller hovedpersonen om sine gode og in dårlige venn. Den gode vennen og fortelleren sender hverandre fakser til hverandre med lister, som er et gjennomgangstema i boka. Forteller treffer også en ny person som han blir ganske godt kjent med, nemlig fem år gamle Børre.

Innledningen i denne boka er ganske kort, nærmest en pangstart. Boka starter med å fortelle om kort at hovedpersonen har to venner og en bror. For tiden bor hovedpersonen hos sin bror mens han er ute a landet i jobbsammenheng. Hele første kapittel er skrevet i preteritumsform. Dette er nok for å symbolisere at det fortelles om i første kapittel har allerede skjedd, og fungerer som en innledning i selve hoveddelen. Resten av handlingen i boka veksler mellom presens og preteritum. Dette er for å gi leseren opplevelse av at handlingen skjer her og nå, men vi får også være med på tilbakeblikk med fortelleren.

Boka heter ”Naiv. Super.”, og det er akkurat det bokas gjennomgangstema er. Allerede i starten av boka har hovedpersonen et lite sammenbrudd, hvor han fant ut at alt var meningsløst, og han kvittet seg med leiligheten sin, og sa opp plassens sin på universitetet. Han flytter inn hos broren og, av alle ting, kjøper seg et bankerett og en ball. I tillegg blir han venner med Børre. Alt dette understreker det naive i boka.. Fortelleren kvitter seg med alt komplisert og voksent, og går mot det mer naive og enkle. Det er også listene et utrykk for.

I tillegg til å gå mot det mer enkle i livet, leser hovedpersonen i en fysikkbok. Denne boken handler om rom og tid, noe som forvirrer hovedpersonen, og regelrett skremmer han. For å få bukt med reddheten tar han rem det nyanskaffede bankebrettet. Dette skaper ro og balanse. Denne handlingen viser de store kontrastene i ”Naiv. Super.”. Det naive og enkle, kontra det sto e og betydningsfulle.

Språket i boka er også et ekstra virkemiddel or å a frem enkelheten i boka. Det er enkelt, med korte setninger. I tillegg er layouten i boka svært enkel med stor skrift, mye mellomrom, og selvfølgelig alle listene.

Budskapet i boka er at det må være balanse i ting. Når ting blir store og uforståelige er det viktig å ”å tro på sjelens renselse gjennom lek og moro” ( ”Naiv. Super.” s, 209)

Engelsk og norsk. Engelsk og norsk ekstra...

2005-10-21T00:03:00.000+02:00

Spesialpedagogikk, IOP, tilpassa opplæring... I det forrige innlegget jeg postet nevne jeg mot slutten det med terping og oppfløging, og hvor vikrig jeg har sett dette er for at eleven skal få med seg og lære det de skal. Men hva med elever som har ekstra undervisning? Hvordan skal man få disse elevene til å tilegne seg faglig informasjon? Vanskelig spørsmål...

I denne praksisperioden har jeg vært veldig heldig. Jeg har fått lov til å jobbe med en gruppe på tre elever som har ekstraundervisning i henoholdsvis norsk og engelsk, fag som jeg sikter inn på å ta videre. Allerede første timen jeg hadde med disse tre ble jeg kastet ut i det, og glad er jeg for det. Jeg, tre elever, og ingen andre. Ikke praksislæreren min heller, da hun var borte denne dagen.

Jeg startet timen med engelsk. Jeg skulle gå igjennom teksten "We are all Americans", en tekst om ungdommer med bakgrunn fra forskjellige kultuter som alle var bosatt i USA. Elevene som jeg hadde undervisning med ølger undervisning parallellt med resten av klassen, men med et forenklet lærerverk. Tekstene i denne boka er kortere, og svært forenklet. Jeg fikk elevene til å lese teksten etter tur, samtidig som jeg stoppet ved ord og forklarte, siden vi senere i timen skulle ha en gloseprøve. Selv om de hadde lest teksten tidligere, og øvd på ordene, så jeg at her lå det en rekke utfordringer. Gjentakelse og forklaringer på forskjellige måter har blitt nøkkelord for meg i denne form for undervisning.

Etter at vi hadde lest og snakket mye om teksten hadde vi en glosprøve, før vi gikk over på norsk. Siden timen var todelt, brukte jeg halve timen på engelsk og resten på norsk. I norskdelen tok jeg for meg novelle og romansjangeren. Siden dette var et tema jeg skulle ha for hele klassen noen dage etter, fant jeg ut at det var en god ide å forberede disse elevene litt ekstra, slik at de kunne stille ekstra forberedt til denne timen. Elevene lste litt selv, før jeg tok over, og vi snakket om teksten etterpå. (Jeg tok en annen tekst enn det jeg senere tok i full klasse, bare for å nevne det...)

Engasjerte er de. Veldig. Og jeg ser at dette er en form for undervisning de har særdeles godt av. Dette ser de selv også. I en mindre gruppe med elever på sitt nivå, får disse elevene muligheten til å utvikle seg på en helt annen måte enn de ellers ville ha fått, og de lærer utrolig mye mer. Jeg hadde også en god følslse, da jeg så at denne form for undervisning gå meg et nærere forhold til elevene. Det at jeg også var alene, uten praksislærer gjorde meg mer avslappet og løssluppen, og jeg fikk fin flyt. I tillegg fikk jeg pratet med elevene om andre ting de gjorde på skolen, og hvordan de opplevde skolehverdagen. God veiledning fra praksisveileder før og etter timen gorde meg også sikker på at dette faktisk gikk bra.

Min store, men etterhvert forminskede skrekk...

2005-10-20T23:39:00.000+02:00

Ungdomsskolen... Skummel... Absolutt ikke! Etter planen skulle jeg ha hatt min praksisperiode på mellomtrinnet, men i siste liten endte jeg opp på ungdomsskolen. - Hvordan skal dette gå???, undret jeg, vel vitende, trodde jeg i alle fall, om at ungdomsskolen er et skummelt sted med mange skumle og store slamper av elever. Så feil kan man ta. Jeg stortrives, og elevene er bare skjønne alle sammen.

Etter noen dagers observasjon ble vi kastet ut i det alle sammen, og jeg satset i norsken, etter at jeg hadde hatt en oppsummering av romantikken, at i neste time jeg hadde skulle jeg ta for meg temaene noveller og romaner for elevene. Timen før jeg hadde dette opplegget gikk jeg raskt igjennom kjennetegn ved disse to temaene, slik at de skulle friske opp litt, og bli litt bedre forberedt på denne økta.

Timen startet med et tankekart. Elevene ble bedt om å komme med alt de husket om noveller og romaner, og dette tegnet de som tankekartet i skriveboka si. Deretter tok vi tankekartet i fellesskap, og skrev alt elevene kom med av innspill opp på tavla. Elevene kunne da se hva andre hadde tenkt, og skrive det de ikke hadde kommet på selv under idemyldringen.

Etter denne øvelsen satte vi i gang å lese en novelle, eller rettere sagt et utdrag fra en roman, "Doppler" av Erlend Loe. Først hadde jeg fortalt litt om Loe og hans forfatterskap, så de hadde noe konkret å forbinde teksten til. Elevene fikk etter tur lese et lite utdrag høyt, før jeg tok over, og leste resten av teksten. Dette synes jeg er en fin måte, da elevene er nødt til å følge med, samtidig som de får en følelse av mestring og deltakelse. Underveis stoppet jeg, for å spørre om ord og utrykk som kanskje kunne være vanskelig å forstå.

Etter denne leseseansen delte jeg elevene inn i grupper. De fikk så utdelt et arbeidsark jeg hadde lagt, som de skulle jobbe med. Før vi startet å lese teksten, ba jeg dem følge godt med, og notere litt underveis, med tanke på kjennetegn ved både romaner og novelle. Timen, som forøvrig på den skolen jeg har praksis er på en klokketime, gikk så det suste, og alt for fort. Derfor ba jeg dem å gjøre resten av oppgavene i lekse, for så å høre de opp i neste time.

Inntrykket jeg satt igjen med etter dette opplegget, var en god følelse. Elevene hadde virkelig jobbet med oppgavene, og de var veldig engasjerte. Sånt blir man glad av. Under denne praksisperioden har jeg blitt veldig glad i norskfaget. Riktig nok likte jeg godt fra før av, men nå har jeg virkelig fått prøvd meg, og jeg føler at jeg klarer å engasjere meg. Jeg har sett at en må være villig til å følge opp og terpe på ganske mange ting for å få elevene til virkelig å lære noe. Spesielt når de kommer opp i fjeorten - femtenårsalderen, da faglige ting ikke akkurat er det som sitter som første prioritet...

Det muntlige språks forunderlige verden...

2005-09-11T22:14:00.000+02:00

God kveld, god kveld! Denne uke har jeg følt meg litt tufs,og har dermed ikke fulgt undervisningen, og det er jeg virkelig lei for at jeg gikk glipp av. Men,men. Ikke noe å gjøre med det, bare ta ta et grepa tak om lesinga og bite i det sure eplet...

Det muntlige språket vi konverserer med i hverdagen er dynamisk,og i stadig utvikling. Bare mellom to generasjoner kan man se drastiske forskjeller i språket. TV, film og annet media har nok en stor innvirkning i den daglige tale, og vi er veldig påvirket av dette. Mange observerer nok, og tar seg også sikkert selv i å bruke ange engelske ord og utrykk i dagligtalen sin.

Så, her er da min lille refleksjon om det muntlige språk. Ikke mye å skryte av, men, men... Her er den i alle fall...

Skolestart

2005-08-25T14:25:00.000+02:00

Ja så er vi i gang igjen. Det første året gikk ganske fort, og jeg er ikke i tvil om at dette året vil gå likedan. Allerede en uke har passert, og vi har fått et innblikk i hva vi kan vente oss utover. Pedagogikken begynte der vi slapp i fjor, så det er jo ganske trygt. Men så var det matematikken... Visst nok er matte, som lærer Anne sier forutsigbart. Det er ikke noe som står mellom linjene i matematikkens verden. Men hvorfor er det da så komplisert? Hvorfor er ikke svarene jeg kommer frem til de riktige svarene, enda jeg tror jeg vet hvordan en kommer frem til dem?

Matematikk for lærerstudenter er ikke bare å komme frem til de riktige svarene, men lære å forstå matematikken, slik at vi senere kan formidle det videre til elevene vi engang skal ha ansvaret for. Men det er jammen ikke lett! Jeg er ikke en av de som var videre glad i matte på skolen. Matte er ikke akkurat inkorperert i mitt hode på samme måte som mye annet faglig. Så det blir virkelig en utfordring de to neste semestrene for å prøve å forstå matte, ikke bare oppfriske det jeg husker... Frustrasjonen brer seg over meg fra tid til annen, men det slår meg at jeg blir litt inspirert av det at jeg nå får en ekstrem utfordring. Dette blir spennende...

Oppstart

2005-08-19T10:00:00.000+02:00

Heisann. Dette er da mitt forsøk på en blog. Kommer flere poster senere.